Jeg tenker at jakt var noe ganske annet, om vi går en del år tilbake i tid. Da var det å bedrive en nødvendighet, dette var for å sikre familien mat og ikke en fritidssyssel slik som i dag.

Vi skal nok være glade for at den tiden er forbi, men det skaper jo en del tanker og refleksjoner om hvordan tiden har forandret seg. Vi skal inn i de dype skoger, langs grensen til Sverige – vi skal se på jakt på Finnskogen i gamle dager. Jeg kjenner dette skogsterrenget ganske godt, men ikke som jeger. På lik linje med de fleste andre i dagens samfunn, bruker jeg skogen som rekreasjon på fritiden. Men hvordan det artet seg for noen generasjoner siden, kan vi kanskje ikke en gang klare å forestille oss.

Jakthistorier fra Thorsten sin oppvekst

Så lenge det har bodd folk på Finnskogen, har jakt vært en viktig og betydelig del av livet på skogen. Thorsten er født og oppvokst på Finnskogen, nærmere bestemt i Gravberget.

Mye storfugl og hare

Thorsten har mange og gode, og ikke minst detaljerte historier om stedsnavn og jaktformer. Han sier at det var mye hare og tiur, men det fantes også en del orrfugl og rype i området rundt Gravberget.Tiuren likte furuskogen best på vinterstid, mens det om på sommerstid var mest tiur og finne i granskogen – dette hadde med bedre tilgang av insekter og bær å gjøre. Når høsten kom var det snarefangst av storfugl som gjaldt, han forteller historiene nesten som det skulle vært i går.

Overnattet i Vesterkoia

I Gravberget finnes det en plass som heter Spellmandsmoen, og med sin flotte og store furuskog – var det alltid tiur å finne her på senvinter og vårparten. Dette ble et fast jaktterreng for Thorsten og kameratene hans,og  overnatting i Vesterkoia – hvor det titt og ofte luktet stekt flesk etter endt jaktdag.Vesterkoia lå øde og bortgjemt, så denne koia var det ikke mange som visste om. Jaktkammeratene kan huske at det var mange hyggelige stunder, hvor praten om jenter, tømmerdrift og arbeidsledighet – var oppe rett som det var. Det var en helt spesiell stemning i disse skog koiene, en tid Thorsten savner den dag i dag.Sommerstid jobbet de alle sammen med tømmerfløting, og jakt var noe de drev med når de ikke hadde annen jobb.

Tiuren var sett på som luksusmat

Tiuren ble kokt og lagt ned på hermetikkglass, dette ble lagret under trappa til matbua. Men det viktigste matviltet, var nok ikke tiuren men haren. Finnskogen har mye historie til finnetiden i Norge, det var nettopp i disse skogene at finnene slo seg ned – og startet sine svedjebruk. Men på grunn av finnetiden, finnes det fortsatt finnenavn på Finnskogen. Jænis er det finske navnet på hare, og vi finner stedsnavn som Jænishølte og Jænisso den dag i dag på Finnskogen.

Overnattet i Vesterkoia

Det var i disse områdene at gamlekara drev med harejakt, og det tok sjeldent lang tid før man fikk en hare på skuddhold.

.